Hestejenter

HESTEJENTER vs VERDEN


 

Vi er bare jenter, allsidige og et normalt individ vi også. Et menneske med akkurat de samme basisbehovene som alle andre, vi trenger mat, drikke og søvn for å overleve, dermed trenger vi en jobb og penger, vi trenger hvile, ferier, utfordringer og variasjon. Vi setter som regel pris på medmennsker og sosialt liv vi også, men vi har en helt spesiell hverdag. Mote, sminke, trafikk, hastverk, klokkeslett, trender, kafébesøk og cupcakes blir det lite av.... 

Nå tar jeg nok aller mest for meg de som jobber med hest på fulltid, men jeg vil tro en del av dere som også bare har hest som hobby kan kjenner dere igjen! Fordi hest forblir som regel ingen hobby, som en idrett man trener fra 17-19 hver torsdag. Det blir en livsstil ganske så raskt. Man bruker mye tanker, tid og energi på disse dyrene, man setter seg mål og ønsker. De fleste vil som regel utvikle seg med tiden, kunne mer og gjøre mer, dette krever mer tid og mer planlegging. Om man er nok interessert og det først er startet, er man plutselig der. Bilen full av hesteutstyr, mobilen full av hestebilder, kalenderen full av hestearrangement, skohyllen fylt med ridesko, tykk varmedress er kjøpt inn og bilen skal byttes fordi den må kunne trekke hest. Det er rett og slett en basill man blir bitt av, og det er fantastisk! 

 



Grunnen til at jeg synes det er fantastisk er nettopp det at det er en sunn, aktivitetsfylt, utviklende, variert, sosial, styrkende og helsevinnende hobby, les; "livsstil". Dessverre må jeg også dra frem en mørkeside, som det er med alt annet. Det er en dyr hobby, en tidskrevende og til tider uberegnelig hobby. Dette er noe som gjør at det kreves arbeid ved siden av, det kreves god planlegging og alltid et forbehold om endringer. Derfor skal man også vurdere sterkt før man går til anskaffelse av privateid hest, hvor man tar det videre fra det "noe tryggere" hobbynivået og over til livsstils nivået. Da vil man få seg noen overraskelser som man ikke har regnet med, de fleste takler det, men det er blant annet ikke kjøpssummen som er dyr når det gjelder hest. Her vinner man svært lite på prutingen uansett, da det kommer stalleie, skoing, vaksine, veterinær, utstyr, arrangementer, undervisning og forsikringer løpende etter.

 

Hest er en maskulin hobby, så hvorfor den skal være såpass jentedominert det forstår jeg ikke. Det blir ofte nevnt at det er omsorgsdelen som gjør den slik, at det er delen med ansvaret for et annet individ og kjærligheten til dyret. I samme kategori har vi jo både sykepleieryrket, leger og psykologer... Så forstår ikke hvorfor man skal skille ut hest som hobby og yrke til noe for jenter. Men, kanskje det er en fordel med det også at vi kan få ha dette for oss selv? 

 







 

Den dag i dag er det ofte Paradise og Greys som opptar kveldene, outfit for morgendagen skal planlegges og selfier må tas. Og det er jo helt greit, om man vil bruke mye av tiden sin på disse punktene. En annen ting som opptar veldig mange jenter om dagen er selvfølelse, selvsikkerhet, hvordan man ser ut, hvordan man burde sett ut, trening og riktig inntak av mat. Sånn "sett fra sidelinjen" hvor jeg føler meg, synes jeg dette er skremmende!! I den lille hesteverden har man klart å bevare dette noe bedre, man er nødt til å bevare det bedre. Og mye av det kommer faktisk helt naturlig og av seg selv; mye aktivitet gir en sunn kropp, du spiser fordi du må, ellers vil du ikke orke resten av arbeidet, du jobber fordi du brenner for det og har regninger som må betales, du har ikke tid til å alltid se så flott og moteriktig ut, og om du får det til en dag varer det som regel ikke så lenge allikevel. Møkk under neglene og spon i håret ødelegger en del av imaget, ikke lukter man særlig godt etter en god rideøkt og arbeid i stallen, man får et annet forhold til å ta i et tak og av å utnytte timene i døgnet.

 

 

Jeg tror ofte hestesporten blir feil sett på fra utsiden. Det er ofte lite publikumsvennlige konkurranser, alt bortsett fra sprang og trav/galoppløp hvor man kan vinne penger og det er lett å sette seg inn i regler og poenget. Ellers forteller man gjerne om gården langt inne i skogen man skal til, og man skal kjøre dit hver dag, hester blir sett på som store og skumle, man lukter vondt etter å ha vært der og man er ikke som de fleste jenter i 2017. Man kan virke maskuline, sterke og bestemte. Man bruker veldig mye av sin tid på et annet individ og man trenger ingen for å bære handleposen fra butikken og hjem, man blir selvstendig, sterk og tåler en trøkk!

 





 




 

Dette betyr allikevel ikke at man ikke bryr seg om utseende, mote og trender, alle jenter liker å føle seg som skikkelig prinsesse til tider og fortjener det! Men den største forskjellen her, tror jeg er at man får et annet perspektiv på det som hestejente. Man kan bruke tid på seg selv når annet nødvendig er unnagjort, som arbeid, planlegging, familie, venner og livet generelt. Det er ingen andre enn en selv om som kan ta ansvaret for dette, og det finnes da ingen bedre følelse enn å kunne belønne seg selv med det man ønsker om man har gjort en god jobb først! 

 









 

Hjelper ikke å synes synd på seg selv....

MINE DAGER

De siste dagene har jeg for det meste ligget i sengen og vært syk, en helt vanvittig feber som har plaget meg og samtidig sår hals. Jeg skal ikke klage, da jeg har vært veldig lite syk i det siste.. Er bare alltid så utrolig kjedelig å ikke få gjort noe av det man tenkte, miste matlysten og samtidig få mangel på søvn. Heldigvis følte jeg meg noe bedre i går og fikk besøk av både Oda og jentene som jobber hos meg på gården, de kom over for en sosial kveld <3 Så da ble det heldigvis en grunn for å freshe seg litt opp og kose seg med et glass! Så tusen takk for en hyggelig kveld jenter! 




 

 

I dag søndag, har jeg heldigvis følt meg enda bedre... selvom jeg klarte å sove helt til klokken viste 14.30, som da egentlig var 13.30 (og godt var det, selvom det også er lenge) Spist en bedre frokost og fikk med meg jentene på bildetakning, noe som har gått helt fantastisk. Har jo vært helt super sommervær, varmt, sol, vårfølelse og smeltet masse snø!!!! Så nå gleder jeg meg veldig til å se igjennom bildene, skikkelig sporty gjort av jentene... Litt startproblemer og ukomfortable, i hvertfall noe nytt for de fleste av oss :p men hadde det veldig moro! Så her er det bare å glede seg, flere temainnlegg kommer ;)

 







 

 



 

Bildetips

NOEN SMÅTIPS TIL BILDETAKNING AV HEST


Etter en god del års erfaring, utprøving og feiling har jeg funnet en god del fine metoder og vil gjerne dele det jeg kan med dere. Her finnes det vel heller ingen fasit, men rett og slett, er øyet som ser som bestemmer om det er et bra bilde eller ikke. Dessverre, synes jeg, er det nok en god del hester som kommer veldig feil frem i for eksempel annonser finn.no. Der har blant annet bilverden kommet så mye lengre, skal man selge bilen skal den vaskes, poleres og skinne før det er aktuelt å ta bilde. Helst skal det gjøres hos profesjonelle fotografer for nettopp dette, som kan vinkler, lys, bakgrunn og har smarte ideer. Hvorfor er det så viktig? Fordi det selger så klart ;)

De fleste kjenner seg nok igjen her; du scroller nedover sidene med hester, mørke bilder, den så ikke noe fin ut, ser ikke hesten på bildet, dumper kanskje innom en annonse - men hesten er en prikk på bildet, det er kun bilder på beitet, men det står den er innridd? Uklare bilder, hvem av hestene på bildet er den som er for salg? Også plutselig, DEN. Den hesten var veldig flott! Kanskje det ikke nødvendigvis en slik type hest du skal ha, etter å ha har lest teksten, men bildene var fine, du la merke til den og så du kunne gjøre deg opp et inntrykk av den gjennom bildene. Dermed har du gått inn på annonsen, du har lagt merke til den, husker den og vil kanskje dele den med andre :) Dette er noe av forskjellen gode eller dårlige bilder kan gjøre! Som regel mer enn vi tror, det er jo bedre å bare få en annonse ut, så får vi se hva som skjer... men nei, det er ikke alltid dette er like lurt med dårlige bilder! 

 

TIPS 1:  Se til at bakgrunnen er ryddig, her har vi både et lite hus, et hestehode, strømgjerde, lyktestolpe, hvit boks og kabel, samt noe rødt. Det blir vanskeligere å fokusere på hesten. 

Bedre?! :D - Her blir hesten i fokus, da det ikke er noen forstyrrelser rundt. 



 

 


TIPS 2:  Se til at hesten ikke blir skyggelagt, helst helt uten skygge, men ihvertfall ikke fra feil vinkel. I dette tilfellet gir det et inntrykk av en mindre frempart, siden den er mørk. Mens bakparten som er lyst opp av sola virker større. Og dette er jo frem-bak av det vi ønsker.

På dette tidspunktet fungerte denne langsiden bedre, mot sola og ikke ifra. 


 

 

TIPS 3:  Se til at rytter og hest er klar for bildetakning, klærne bør være minst mulig blafrende, helst i en nøytral farge som passer hesten, det viktigste er at fargen ikke stjeler oppmerksomheten. Ansiktsuttrykk er viktig - dette signaliserer hvor bra/dårlig rytteren har det på ryggen. Det gir best inntrykk om rytteren sitter rett og rir med rett utstyr, på islandshest oftest gjerne med minst mulig ekstrautstyr, utover sal og hodelag. 



En blank hest, her med et øre på rytter og ett fremover, og en smilende rytter gir også en smilende effekt på bilde-titteren ;)


 

 

TIPS 4:  Se til at bildene er klare, uklare bilder er vonde å se på. De gir et blast inntrykk av hesten og fester seg dårlig i minnet ;) På dette bildet har vi også en dårlig bakgrunn, mye farger, rot og fasonger. Dette er nok også grunnen til at bildet er blitt uklart av hesten, kameraet har fokusert på alt bak. 


Her et klarere bilde, med tydeligere detaljer! 

 

 

TIPS 5:  Her fikk jeg et problem med bruk av bilder da jeg som regel er raskt med å kaste bilder jeg ikke kommer til å bruke :) Så her kommer noen oppstillingsbilder uten rytter. De samme reglene gjelder for bakgrunn, utstyr, klarhet og skygger. Sett deg alltid ned på en stol, eller på kne så ikke bildene blir ovenfra og ned på hesten, som regel tar hestene seg best ut fra den siden de har manen på, rydd i man og pannelugg så øyne kommer frem, på noen av bildene bør de synes. Bruk tid på å stille opp hesten rett, se til at ikke bena blir for mye spredt. Ha på et enkelt og ryddig hodelag, det er ingen utstyr-reklame, men hesten som skal synes. 


På de litt for tykke hestene kan det være bedre å ta bildene litt mer forfra, på denne hesten også får å få frem det flotte bleset. 

 

Husk på at ørene være fremover, bruk gjerne en pisk med platpose på eller liknende. Selvom ikke hesten er sur, er det svært mye penere med en våken og nysgjerrig hest på bilder, enn en som er fjern, trist, lei eller trøtt. 



TIPS 6:  Ikke bruk tid, plass på minnekortet eller noe som helst annet på å ta halvveis bakfra bilder. De kommer aldri godt frem uansett, kanskje det er i riktig moment, men selvom hesten er svært høyreist vil den se framtung ut om bildet er nesten, eller helt bakfra. Sikt rett frem i dette bildet, så vil du se at rett frem blir rett på hoften til hesten. 


Dette bildet er tatt akkurat et sekund for sent i forhold til vinkelen! 

 

Her er bildet godt timet, nesten rett inn fra siden, men allikevel bittelitt forfra. 



 

Om man heller tar utgangspunkt i denne vinkelen, er det ofte lette å treffe, fremparten vil virke større og man får litt bedre tid på seg til å knipse flere bilder, mest sannsynlig er det jo bare et av de som kanskje blir i riktig moment, om man er heldig ;) 



 

 

TIPS 7:  Bruk zoomen! Hold en stabil hånd, la kamera fokusere før du trykker inn knappen, sitt som sagt helst på huk eller i en stol så høyden blir riktig. Ved så stort område som dette bildet viser, er det stor sannsynlighet for at hesten er uklar når man skal zoome inne og bruke bildet! 

 

Dette er foreløpig et uredigert bilde, et bilde hvor hesten er nok zoomet på til at den blir i fokus. Man har ikke zoomet for mye så hodet eller ben står i far for å bli kuttet. 

 


Under er et ferdig redigert, ryddet og et bilde som er med ønsket fokus i sentrum. Om man ikke bruker redigeringsprogram er dette noe man bør finne ut av, gjør bildene klarere, man kan kutte bort unødvendige forstyrrelser og dempe/øke farger. Om man ikke har muligheten for redigering, bør man ikke ta bilde verken lenger unna eller nærmere enn dette i utgangspunktet. 

Håper dette er noen tips som kan være til hjelp for flere av dere, bilder er ikke alltid så enkelt, men veldig moro! :D - Tusen takk til jentene som alltid stiller opp på bildetakning, takk til Andrea som har lært meg mye bildetriks gjennom tidene og takk til de fantastiske hestene som alltid går et par-ti runder ekstra fordi vi ikke alltid treffer "the moment" :D 



 

Fordi de fortjener det

ET INNLEGG OM KULE KARER, TRAKTOR OG GÅRDSLIVET


(Disse også er på jobb.. tror de, men det er ikke de jeg sikter til ;)

Synes det var på sin plass med et innlegg til et par staute karer her på gården, dette er to herlige mannfolk som ikke helt har forstått betydning av blant annet ordene - hvile og ferie! For de er som regel alltid på jobb, enten er det her eller der, men jobb finnes det over alt. Blir det en kaffepause er det som regel snakk om videre jobb, jobben i går eller annet jobbsnakk. Men dette er to karer vi ikke hadde klart oss uten i det daglige, og det som er litt synd med slike jobb-mennesker... Er jo nettopp det, at de jobber jo hele tiden uansett, så man kan ikke fly etter dem og si tusen takk og du er flink. Selvom vi prøver så godt vi kan her på gården å være både takknemlige, høflige og ikke mase mer enn nødvendig.  

Disse to mennene er selvfølgelig; Min far Magne og Henning-vakmester! 

JA, jeg fikser det! Dette er nok den mest kjente setningen som kommer fra deres munn, om det gjelder traktorarbeid, gjerder, vanning, foring, fiksing, triksing, biler, søppel, ved, kjøring, tømming, løfting, bygging eller alt mulig annet. Vi alle setter utrolig stor pris på dere og vet vi er avhenging av deres arbeid året rundt :) Derfor synes jeg da passet seg fint med en liten traktor-shoot, så får dere ta en pause fra jobben neste gang og bli med på andre bilder også! 





















Tusen takk til alle leserne som følger bloggen om alt mulig rariteter, takk for kommentarer og tilbakemeldinger. 



 

Gårsdagens innlegg

INNLEGGET SKAPTE BÅDE DISKUSJON, DELINGER OG LIKERTRYKK



Gårsdagens innlegg på bloggen om fedme hos hest skapte en god del oppmerksomhet, noe jeg synes var veldig bra. Dette er et så utrolig viktig tema, det er viktig at det kommer frem i dagslys, at det blir diskusjoner omkring det og forhåpentligvis blir gjort noe med. Personlig er jeg ikke spesielt glad i å gå foran i slike saker, spesielt ikke når jeg er fullt klar over at det vil skape diskusjon og uenigheter. Noen vil være svært uenige med meg og mine uttalelser, men det er ikke det som er poenget mitt, at jeg skal ha rett. Mitt poeng med å dele mine meninger, få folk til å tenke seg om en ekstra gang og gjøre de klar over situasjonen.

 

Jeg lærer noe nytt hver dag, en ting jeg gjerne vil presisere etter innlegget i går er at jeg ikke er i mot fri tilgang på fór, om dette fungerer for seg og sine hester. Det kom opp forslag som å fordele fóret i nett rundtomkring på beitet, lage veier og stier som krever mye bevegelser før de får tilgang på mer mat. Dette er jo helt topp om man kan få til noe slikt, men jeg er fortsatt skeptisk til at dette er noe alle driver med. Jeg har vært så mye plasser, med store og små hester, i sør og nord, øst og vest, i utlandet og i nærområdet. Dessverre er antall tykke hester vesentlig større en høynett fordelt i trær og tilrettelegging for en fungerende fri tilgang.

 

En annen ting jeg også er veldig klar over er at, (som jeg nevner hele tiden jeg er klar over) er at alle vil sine hester det aller beste, alle vil de skal ha det bra, trives, få riktig mat og riktig trening. De fleste hesteeiere er snille med sine hester, men akkurat dette med tykk eller tynn, rett eller galt, når det gjelder hest er en uendelig diskusjon og noe det er for liten kunnskap om. På samme måte som med oss mennesker, det er ikke lov å fortelle noen at de er tykke, men tynn, det er lov. Og her er vi allerede inne på et nytt tema man kan diskutere i det uendelige... Forskjellen er bare det at vi mennesker velger selv hva vi putter i oss, det gjør ikke hesten - også her bestemmer nemlig vi mennesker!

 

Så lenge vi klarer å holde kontrollen på matinntaket... er vi godt på vei ;)













 



 

Fedme hos hest

FEDME HOS HEST, ER DET VIRKELIG NØDVENDIG AT DET ER ET PROBLEM? 


 

"En amerikansk undersøkelse fra 1998 viste at 5 % av hestene var overvektige. I 2006 ble en ny undersøkelse gjennomført, nå var 20 % av hestene overvektige. Engelske Blue Cross, en veldedighetsorganisasjon som tar seg av hester, rapporterer at 40 % av de hestene de tok seg av i 2008 var overvektige. Nest etter kolikk er det nå fedme som dreper flest hester i England. Vi står snart foran en epidemi, sier veterinær Richard Stephenson ved Blue Cross."  hentet fra http://www.equilife.no/hest-for-tips-veterinær-naturmedisin/899-fet-hest

Vi kan ofte høre historiene, den legger på seg av et strå, den må ha mye mat, den er bare kraftig bygget, den er så glad i mat, den må ha så mye kraftfor, vi har ikke tid til å håndfore så den står på fri tilgang eller andre liknende unnskyldninger eller uvitenhet som en forklaring på hvorfor hesten er så tykk som den er.

 

Og det er nok for det meste, akkurat det, utvitenhet. Man lærer for lite om foring og hold av når man starter med hest, man lærer fortsatt den dag i dag at man kan bare sette hestene på sommerbeite, så kan man reise på ferie. Man blir introdusert for alle mulige slags tilskudd som skal være bra for hesten og de fleste vil jo sin beste venn det aller beste. Hester kan virke umulig å mette, de kan spise 24/7 om man lar de gjøre det, de spiser som regel selvom de har fått nok og maser gjerne etter enda mer.

 

La oss aller først gå litt tilbake i tid, å sette oss inn i hvordan hestene levde før vi temmet de, foret de og rei på de. Tennene ble naturlig slitt ned av småstein de fikk i seg på dårlige beiter, gnag på ting som kunne mette eller veldig grovt fór. Når våren og høsten kom måtte spise de små tustene de kom over. Kanskje måtte de bevege seg i flere dager og uker før de kom til et nytt sted med mat og på vinteren, da var de nesten uten mat hele perioden. Høvene ble også slitt ned av mye bevegelse og harde underlag. Og ja, når sommeren kom spiste de ekstra mye, men den gangen for å gjøre seg klar for en hard, kald og matfri vinter.

 

Så kommer vår tid, i verste fall og veldig ofte, lite ridning, fri tilgang på grovfór og i tillegg foring på kraftfór. Ser du regnestykket?!? Det går ikke opp... Og da spesielt ikke for små ponnier som islandshester, sportsponnier, shetlandsponnier og generelt små hester, de trenger ikke like mye mat som en varmblods som bruker dobbelt så mye energi på stress, bevegelse og som regel har en vesentlig høyere forbrenning.

 

Dette er vårt ansvar, kun vårt ansvar! Som nevnt i tidligere innlegg er det kun hesteeier som er den ansvarlige for sin hest, hvor bra den har det, hvor godt den blir ivaretatt og hva den spiser. Den også, blir hva den spiser. Jeg vil begrense meg til islandshest, da det er her jeg har mest kunnskap. En frisk og normal islandshest kan ikke stå på fri tilgang, om den kan det er den enten den er syk og trenger mye mat eller den er gammel og trenger lang tid for å få i seg nok mat. Selvom det er snakk om fedme over kort periode, kan det gi langsiktige problemer. 

 


Problemer som blir mer og mer "vanlig"  innenfor hestesporten på grunn av fedme hos hest er: 

- fettutposninger 

- økt belastning på sirkulasjonen som fører til pusteproblemer 

- fettnakke

- hengende buk som gjør det vanskelig for hesten å arbeide riktig under ridning

- økt press på ledd, sener og muskler - som igjen fører til belastningsskader og betennelser

- forstyrrelser i temperaturreguleringen som kan føre til overoppheting

- økt puls som følge av sirkulasjonsproblemer og økt åndedrettsfrekvens som følge av behov for mer oksygen, kan igjen føre til økt melkesyreinnhold. Dette kan igjen føre til krysslammelse 

- fett lagret i leveren kan ødelegge leverens funksjoner

- overvekt svekker immunforsvaret og gjør noen hester mer mottakelige for sykdommer

- overvekt gjør det vanskeligere for avlshopper å bli drektig, de opplever ofte forlenget drektighet, større vekt på morkaken og dårligere melkeproduksjon. Samtidig kan føllingen blir mer komplisert.

- misfornøyde hester som generelt synes livet er tungt, trist og vanskelig

 

Med tiden kan selvfølgelig dette føre til sykdommmer som: forfangenhet, krysslammelser, curshings´s disease, stoffskifte problemer, fordøyelsesproblemer, kronisk kolikk, forstyrrelser i bakteriefloraen i tarmene, høyere risiko for kreft, luftrørsproblemer og hjerteproblemer.

 

 

Disse punktene synes jeg burde være mer enn nok forklaring på at det må gjøres noen grep der ute!! Om du har påtatt deg ansvaret for et annet individs liv, da er dette din oppgave å gjøre noe med. Hestene er vanedyr, om den er vant til å få 20 kg om dagen roper de etter mer den første tiden man reduserer den, men det går fort over. Ikke fór hesten for å være snill, det blir en bjørnetjeneste for både deg selv, hesten og mest sannsynlig lommeboka når du står der med syk hest.

 

 

BHSyIwtjJj_


 

Vår ordning på dette, som jeg gjerne vil anbefale dere da det fungerer veldig fint er: hestene skal helst ha størst mulig område og bevege seg på i løpet av hele døgnet, de som står inne om natten er hester som kan det fordi de blir mosjonert nærmest daglig og er ute fra 9-18 hver dag. Vi veier alltid opp alt av mat, jevnt over ligger vi på seks kilo daglig per islandshest. Dette blir selvfølgelig regulert etter hvor mye trening, om hesten legger på seg eller har gått for mye ned. Hester som er alt for tykke når de kommer starter som regel på seks kilo om dagen, men kan fint gå ned 1/2 kilo mindre ved middagsforingen i en periode for å få den mer ned i vekt. Da er vi nede på 5,5 kilo i døgnet. Disse overvektige hestene er det kun en ting som kan gjøres med, de må startes rolig med,  intensiteten økes etterhvert, de går som regel på tur hele den første perioden, gjerne også uten rytter for å unngå mer belastning på kroppen enn nødvendig. Vi ser sjeldent en mening med å trene overvektige hester i dressur og gangarter. Da vil de bli lei, de får det ikke til og det vil raskt bli feil belasting på kroppen da den ikke vil klare oppgavene. 

 

Jeg vet også at det er mange der ute som har hestene på fri tilgang, dette burde ikke være lov, uansett om man da har dårligere høy med lavt innhold. Det er ikke greit å gi den dårlig mat fordi vi er late! Vi har som regel tretti hester som skal ha daglig tilsyn, mat, friskt vann og mosjon. Selvfølgelig har det satt oss på tanken at fri tilgang hadde vært enkelt, men det er uaktuelt. Derfor har vi ordnet et sluse-opplegg hvor vi kan sluse de inn på rundballen/beite sent på kvelden og av den/det på morningen, dette kan isåfall fungere som en nødløsning. Da har de ikke fått grovfór i løpet av dagen. Dette har fungert fint på de unge, eldre eller hestene med spesielle behov, men merket raskt at de som skal yte maks senere på dagen er veldig mette og tunge, samtidig som de blir oppblåst.

 

Det er kun vi som stalleiere, hesteeiere og trenere som kan gjøre noe med dette, og det må gjøres nå. Før en epidemi av fedme tar hestene våres, hestene som er helt uskyldige selv!!! 

 



 

HESTETENNER - SPESIALIST JEANETTE WETZEL PÅ BESØK


 

Vi var så heldig å ha hestetannlege Wetzel hos oss i starten av måneden, hun er en norsk veterinær med videreutdannelse innen hestens tannhelse hos SLU, Sveriges Landbruksuniversitet Uppsala. Vi kom i kontakt med henne gjennom en tidligere oppstallør som var utrolig fornøyd, dermed bestemte vi oss for å prøve henne på stallen da det var flere ting, på forskjellige hester vi gjerne ville ha litt hjelp med. 

Hun hadde med seg mannen sin som medhjelper, som også er veterinær. Vi alle ble veldig positivt innstilt med en gang de ankom, da de var veldig lette å prate med, flinke til å forklare og vise, det var tydelig at dette var noe de kunne! Samtidig var de veldig flinke med håndteringen av de forskjellige hestene. Dette blir noe man setter høyt, siden vi har mye mennesker innom, alt fra hovslagere, dyrleger, hesteeiere, kjøpere og annet, så er det utrolig godt når mennesket er imøtekommende og varsomme. 

Hun var hos oss to dager på rad og tok til sammen ni hester, alt fra unghester, turhester, konkurransehester og gamle hester. Så vi alle fant frem til litt forskjellige løsninger og endringer som måtte til. - Løse tenner, flis som satt fast mellom tennene, tannspisser, nedslitte tenner på grunn av feil bruk av bitt, hull i tennene og fórinnpakninger. Dette var en utrolig lærerik dag, vi var svært fornøyd med jobben som ble gjort, alt vi lærte og i ettertid har vi sett at dette virkelig har hjulpet, samtidig synes jeg også det var en god pris.

Så dette anbefales på det sterkeste, til absolutt alle som eier en hest, det er vårt ansvar og vite hvilken tilstand hesten er i, også når det gjelder tannhelsen ;) 

 





 

To av mine egne hester var med på behandlingen denne dagen, Odin var en av de. Han er en kaldblodstraver som har vært hos meg siden November 2016. Han var til salgs da de ikke skulle satse på trav og han ble for "stri" for turridning, han var vanskelig å stoppe og korrigere. Dette er noe jeg har jobbet mye med den siste tiden, lært han halsring og trent mye omkring nettopp dette med forståelse av signalene. Men grunnen til at jeg spesielt ville ha med han på denne timen hos Jeanette var først og fremst for å vite at alt var ok der inne, men også hjelp med bittstørrelsen. Da jeg kjøpte han fikk jeg med to bitt, men disse var i veldig forskjellige størrelser, noe som skremte meg litt... Selv har jeg vært overrasket over hvor små bitt som faktisk har passet han, da han er kraftig. 10,5 endte jeg med :) Resultatet er at han mest sannsynligvis har gått med alt for stort bitt, kombinert med at han ikke har hatt nok forståelse for signalene, resultatet blir da at rytter drar mer for å bremse/stoppe og det alt for store bittet vil komme i konflikt med tennene. Dette var tydelig å se i munnen hans, da tennene var nedslitt og mest sannsynlig har det iset/irret veldig i tennene hans når bittet er kommet i kontakt med tennene og nervene. Samtidig at bittet har vært såpass ustøtt i munnen hans, så tennene var noe løse. Heldigvis så det veldig fint ut ellers, fine og rene tenner, ingen spisser og ingen hull :) Beskjeden videre var å la tennene få fred en måneds tid, ri bittløst og følge det opp videre slik at han ikke skal gå med videre vondter. 



Den andre hesten min som var med, var Nabbi. Han er en ti år gammel islandshestvallak, en litt spent og følsom type. Hatt litt problemer med urolig munn, spenninger og hvordan bitt som fungerer best. Det var veldig godt å få en sjekk på han også, selvom det ikke var store feilene å finne her fant vi ut av at tungefeilbittet jeg har brukt ikke har vært godt for han. Det er mange bitt som er forskjellig leddet, og siden han jobber en del med bittet har han kunnet komme i klem. Han hadde også et hull i tennene, men foreløpig var det ikke nødvendig å gjøre noe med det så lenge jeg behandlet det med fluor en periode fremover. Han hadde også noen små spisser som hun filet ned. Selv har jeg aldri sett noen file med elektrisk fil som hun hadde, men virker absolutt mer kontrollert om man vet hva man driver med. Jeanette hadde virkelig ordentlig lys, hun hadde et "bord" for å få hodet i riktig høyde og var utrolig nøye. Konklusjonen med Nabbi ble å bytte på bitt, fortsette å prøve meg frem, gjerne bruke gummibitt. Følge han opp med fluorbehandling og se til at han ikke lager seg bite/trykkskader med bittene. 



Vi er veldig fornøyd, lært mye nytt og fått løst litt forskjellige problemer. Blir veldig moro å prøve hestene som nå skulle gå bittløst en periode, med bitt igjen snart. Tusen takk til Jeanette og mannen for to supre og lærerike dager :) Dere hører nok fra oss igjen for litt oppfølgning om ikke så lenge!

Dere kan finne hennes facebookside via denne linken: Hestetannlege-wetzel



 

Hest som eier

Hest som eier, mer sant jo mer man setter seg inn i det... 

 



Har du tenkt over det før? At det som regel stemmer ganske bra? For meg som jobber med å selge hest er det alltid en veldig god følelse når man synes rytteren likner litt på sin aktuelle kandidat ;)

Selvfølgelig er dette noe som ofte blir mer og mer synlig med tiden, etter hesten er blitt kjent med rytteren og motsatt. Noen ganger kan det også bli et stort skille mellom, om det er positivt eller negativt, at man skal være så like.

Er rytteren/eier som regel alltid litt stresset i stallen, eier har en tendens til å rote en del rundt seg og dårlig på å følge rutiner for hesten. Da kan man ofte se det igjen i en litt frustrert hest, en hest som i går fikk spise middagen før den skulle trenes, men ikke i dag. En hest som gjorde sitt beste på klatreturen i går, men allikevel må fungere godt i dressuren i dag. Denne rytteren vil også bli dårlig til å lese hesten sin, den har ikke tid, interesse eller et ønske om det. Og da skjer nettopp dette ganske fort, eier er stresset, usystematisk, rotete og utålmodig. Og hesten blir et speil av den.

Har man en rolig, behersket og systematisk rytter/eier derimot. En god leder, med gode rutiner og kontroll, da vil man se dette i hesten. Fordi; Hesten vet hva den skal, de er rutinedyr og kommer raskt inn i våre rutiner, denne hesten vet den ikke blir tatt fra maten, den vet at det ikke er hastverk med å få kastet på salen, den vet den får restitusjonen sin og har en trygg leder og følge som sjeldent overrasker. Og nei, det er ikke alltid like lett å følge disse rutinene til punkt og prikke, noen ganger har også punktlige mennesker dårlig tid eller en dårlig dag, men hester er ikke roboter... De tåler også forandringer, nye ting og en annerledes dag, men trenger en trygghet og forholde seg til.

Dette er to tydelige skiller og et valg vi alle med hest kan styre, dette har ikke noe med oppdragelsen, sin måte og ha hesten på eller hvor mye man kan, dette er en oppdragelse, litt uten regler, trening og kunnskap. Men rett og slett noe som må falle naturlig og kontrollert, noe man kan bestemme seg for hjemme i sofaen før man reiser i stallen, at, fra idag.. Dette står kun på oss mennesker, vår prioritering og hvordan hestehold vi legger opp til.

At "hesten blir et speil av sin rytter" synes jeg som regel dermed stemmer veldig godt. Ikke alt trenger og være så skummelt, positivt eller negativt. Noen ganger kan det også bare være veldig morsomme ting som at hesten vet å utnytte seg i situasjoner eier ikke følger med, eller at hesten er blitt verdens mest tålmodige hest, bare fordi rytteren er utrolig bedagelig og treg,  eller at hesten er blitt svært trygg på mye armbevegelser mens den blir ridd, mest fordi eieren er svært god på å snakke med kroppsspråk og armer, selv når den rir ;)

Morsomt, veldig lett og legge merke til om man først ser etter det, og kanskje man kan få noen gode forklaringer på enkelte problemer eller bare situasjoner man synes hesten har oppført seg litt merkelig. Vi er og skal være dens leder, vi har en fantastisk fordel med disse dyrene, de vil som regel alltid jobbe så godt de kan med å tilpasse seg oss og gjøre sitt beste, uansett.... Og tenk hvilken jungel det er, med alle oss forskjellige mennesker....

 





 

19.03.2017

Jeg, meg og mitt....
 

Det er ikke så mye av det, har ihvertfall ikke vært den siste tiden. Hest er en livsstil for meg og ikke bare en hobby, eller bare jobb. Jeg har selv valgt dette type liv og er veldig fornøyd med det på de aller fleste plan, så jeg skal absolutt ikke klage. Jeg kan styre dagene mine selv, ta meg tid til fri de dagene jeg trenger det og legge opp ferier til da det passer meg best, jeg får daglig mosjon og et inntak av frisk luft mange andre bare kan drømme om. 

Jeg er stolt av å ha kommet de jeg har kommet, jeg har startet en business som går bra. Jeg har med meg mange flotte mennesker i hverdagen som gir meg mye glede, jeg står på egne ben og tjener mine egne penger. En annen positiv lærdom man tar med seg i et liv som jeg har er; Ansvar. Dyrene må ha mat uansett dagsform og vær, dyrene må ha sin daglige oppfølgning og alle har forskjellige behov. Jeg må, selvom det er jul, nyttår, bursdager og helger ta ansvaret for at hestene og de andre dyrene først. Om jeg ikke nødvendigvis gjør alt selv, er det jeg som må ha en oversikt, stole på mennesker og vite at det blir gjort, og gjør det ikke det... da er det jeg som må gjøre det. Dette kan selvfølgelig være veldig kjedelig, slitsomt og krevende... men alltid, alltid... tenker jeg, at jeg er så glad for å ha lært meg akkurat dette. For at jeg er klar over at livet er sånn og at jeg har en magefølelse, en samvittighet i meg som gjør at jeg blir en ansvarsfull person. 

En annen ting jeg har lært av nettopp denne følelsen er at jeg som regel alltid klarer mer enn jeg tror. Må jeg så må jeg, selvom dagen er dårlig, kroppen er sliten, hjernen er utslitt og det er andre ting som frister mer så klarer jeg og gjennomføre det. Og dette er noe som jeg kan ta med meg over på andre ting her i livet, at jeg kan få til det jeg vil, at jeg skal klare det jeg vil og at jeg som regel alltid er litt sterkere enn jeg selv tror.

Tilbake til poenget; jeg, meg og mitt... Det blir ikke så mye tid utenom ting som må gjennomføres i det daglige. Dusjen kommer som regel rett før legge tid, mat blir når jeg må ha det, det blir raskt sene kvelder og tidlige morgener. Frisør, massasje, egentid eller avslapping blir det dermed lite av. Men det finnes jo ingen bedre følelse, når man da faktisk skal til frisøren, skal sove lenge eller ta seg en lang og varm dusj, enn når man virkelig har fortjent det :) 

 5rVRupIjQE
5sSLMzIjRj






Fantastisk

JEG HAR FÅTT SÅ MANGE FLOTTE HENDVENDELSER :) 

For et par dager siden la jeg ut en søknad etter noen som vil jobbe hos meg og med hest fra høsten 2017. Har fått så utrolig mange og positive tilbakemeldinger, søknader og spørsmål. Noe som er veldig hyggelig og moro, lover å svare dere alle sammen med tiden og håper på å bli et like godt team som vi har vært her den siste tiden. I henvendelsene har det vært mange forskjellig type mennesker, forskjellige aldre og spørsmål. Ser virkelig frem til å sette meg ned og kontakte dere, og til dere andre.. Som ikke har tatt kontakt enda ;) Om dere vurderer det er det bare å sende en mail med det du lurer på! Tusen takk alle sammen, dere hører fra meg. 

 


 



 

Et omdiskutert tema

"ER SPORTEN VÅR PÅ VEI I RIKTIG RETNING?!?"

Jeg ble i går kveld sittende å lese et innlegg på facebook om nettopp dette, om islandshestsporten og dens utvikling. Det har vært en veldig stor forandring på miljøet og sporten, ikke minst hestene de ti siste årene. Mye av det synes jeg personlig er veldig bra og mye av det synes jeg ikke er fullt så bra. Sånn vil det vel alltid være? Men noe som er helt klart er at man må bli flinkere til å ytre sine ønsker og meninger, og alle må være mer åpne for diskusjon og endringer. Man må fokusere på rekrutteringen og bredden i tillegg til eliten. For det er jo sånn, en dag er det nettopp rekrutter og bredderyttere som blir eliten!!  



Det er slik at for noen år tilbake ble det en stor og fin endring, da ble det delt opp etter nivå og hva man har ridd til tidligere istedenfor bare etter alder. Dette har skapt muligheter for alle å være mer aktive og at alle kan ha en sjans for å få ri en finale, få med seg en premie hjem og ikke minst få mer ut av stevnehelgen man har betalt for. Selvom man i utgangspunktet er turrytter, om det er første stevnet man starter eller om det har vært en ung og uerfaren rytter/hest. Da har de hatt muligheten til å starte i D klasser, hvor oppgavene er enklere.

Går man over C klassen har man mulighet for å kvalifisere seg videre oppover om man oppnår de forskjellige kravene. Om man når B-kravet får man ikke lenger starte de lavere klassene, her er det også noen egne regler på hvor mange ganger man eventuelt kan ri til den poengsummen før man ikke kan starte klassen lengre. Så når man er kvalifisert til B, og kanskje A er oppgavene mer utfordrende, akkurat som man kan finne i dressursporten.

Den største forskjellen er om man rir A-klassen har man tidligere vist til at man har nådd en ganske høy poengsum, man får vise eget program i uttakningene - dette kan både være mer vanskelig siden dommerene kun har en ekvipasje å følge med på, det settes høyere forventinger og man konkurrerer mot de beste. Men fordelen er at man blir ikke forstyrret av andre inne på banen, man får velge sitt program selv etter hva man synes er best for en selv og hesten og det kan være lettere å få vist sitt beste som rytter da dommerne følger en hele veien.

Startspørsmålet i gårsdagens diskusjon omgikk noe litt annet, her var det snakk om å kjøre både A og B uttakninger, men samle alle i finalene. Det vil altså si at B-klassen viser fastsatt program, i grupper på speakers-kommando. Mens A-klassen får vise eget program alene på banen og deretter skal de med best oppnådd poengsum samles i en felles finale. Personlig synes jeg det er flott med tanken om å arrangere flere stevner hvor A-ryttere også får trene på sine program, som de skal vise på større stevner senere i sesongen. Det er få "små" stevner hvor man får trent på programmene sine og islandshestsesongen er veldig kort fra snøen går, og frem til NM er over.

Men jeg ser det som urettferdig at man skal møtes i samme finale, hvem det er urettferdig for er jeg usikker på. Det kommer egentlig opp til hver enkelt, men skal man konkurrere sammen i en finale bør man ha hatt det samme utgangspunktet for å ha kommet dit. Hva med å rette fokuset over på hva vi kan gjøre for å arrangere alle de forskjellige klassene på en helg, eller hvordan vi kan legge opp klasseinndelingen for at det kan bli riktig. Det ble nevnt i noen kommentarer her at de klarte det i Danmark ;) Da må det jo være gjennomførbart for oss i Norge også. 

Det er da snakk om å gjennomføre: 

A - klasser: T1 -V1 - F1 -T2 (De som er kvalifisert til A-klassene)

B - klasser: T3 - V2 - F2 - T4 (De som er kvalifisert til B)

C - klasser: ?!? (For de som ikke er kvalifisert til B?)

D - klasser: T7 - V5 (Fritidsklassen for de som ønsker å delta, men ikke må kvalifiseres og ønsker å ri et enklere program) 

Vi arrangerte selv stevne her i Røkkvi islandshestklubb på høsten 2016, vi valgte på dette stevne å kjøre finaler uansett hvor mange det ble i finalene slik at alle skulle få muligheten til å ri finaler. Både for trening, men også for mer publikumsvennlighet og for å gjøre det mer morsomt og utfyllende for rytterne å være med på stevnet. Har alltid regnet 30 minutter på en finale, uansett hvilken, så får eventuelt dommerne er liten pause om det blir for god tid. Men som på de fleste stevner er det ikke alle klasser som ble fylt opp og da faller noen av finalene bort, ihvertfall b-finalene, noe som gjør det gjennomførbart. 

 



 

Eksempel som viser at det blir et svært trangt skjema om man skal gjennomføre på denne måten:

08.00 - T7 b-finale
08.30 - T3 b-finale
09.00 - T1 b-finale
09.30 - T2 b-finale
10.00 - T4 b-finale
10.30 - V5 b-finale
11.00 - V2 b-finale 
11.30 - F2 b-finale 
12.00 - F1 b-finale
12.30 - V1 b-finale
13.00 PAUSE 
14.00 - T7 a-finale
14.30 - T3 a-finale
15.00 - T1 a-finale
15.30 - T2 a-finale
16.00 - T4 a-finale
16.30 - V5 a-finale
17.00 - V2 a-finale 
17.30 - F2 a-finale 
18.00 - F1 a-finale
18.30 - V1 a-finale

Skal man sette en lavere grense på antall deltagere?  Dette vil ikke være lønnsomt som arrangør

Slå sammen klasser? Dette vil ødelegge for de på lavere nivå

Skille stevner etter nivåinndeling? Dette vil splitte miljøet enda mer etter nivå man er på, noe som vil skape større avstand. 

 

Arbeide med hest?

 ØNSKER DU Å JOBBE MED HEST? I ET INKLUDERENDE, HYGGELIG OG LÆRERRIKT MILJØ? 



Sted: Bråtaberga 97, 3614 Kongsberg 

Tidspunkt: Fra sensommer - høst 2017 

Arbeidsoppgaver: Daglig stallarbeid, jobb med hest

Muligheter: Utvikle seg som rytter, lære mye både om arbeid og hest, være med å konkurrere og jobbe med mennesker, skape nye bekjentskaper, lære mer om seg selv og oppleve nye ting. 

Krav til deg som søker: Arbeidssom, pliktoppfyllende, sosial, ønsker å utvikle seg og sin ridning/kunnskap omkring hest og erfaring med håndtering/trening av hest. 

Ønsker hos deg som søker: Gledesspreder, energisk, jobbet med trening av hest tidligere/ridd mye og selvstendig. 

 

Jeg har selv drevet med hest hele livet og startet i 2013 opp enkeltmannsforetaket HESTELYKKE og den dag har jeg med meg et TEAM på tre jenter. Driver i utgangspunktet mest med salg av islandshest, trening og konkurranseridning. Tar også imot hester for innridning, elever for undervisning og arrangerer kurser og konkurranser. 

Det er mye og til tider tung arbeid, men det gir tilbake ved at man kan styre dagene en del selv, være ute og aktiv hele dager og få være med på mye sosialt, arrangementer og konkurranser. Jeg har ved siden av jobben alltid vært aktiv konkurranserytter og  per dags dato ønsker også resten av teamet å være med på konkurransebanen til sommeren, dette er ikke et krav til deg som søker, men en mulighet om det er ønskelig. 

Det er muligheter for å bo enten på gården eller i Kongsberg sentrum om man ønsker å leie, det er også mulighet for å ha med seg egen hest under oppholdet. Muligheter for deltidsjobb ved siden av kan være aktuelt. Lønn etter avtale. 

Ta kontakt om du ønsker mer informasjon, jeg ønsker i første omgang kontakt per mail. Legg ved ditt telefonnummer så kontakter jeg deg om det blir aktuelt! 

Mailen du kan nå meg på: kristinamadsen@live.no

 



Pinsestevnet 2016

 



 

Min vakreste Nala

Nala er min fantastiske følgesvenn, mer fantastisk hund skal man lete lenge etter :D 

Hun er blandingshund, mest mops og noe grioffon/petit brabancon. Et enormt godt hode, veldig klok og veldig bedagelig. Selvom hun kan være med på de lengste rideturene, holde følge i galopp og liker å være ute hele dagen, er hennes favorittspot i sofaen. Legger med noen bilder fra hun som nyter sola, mens jeg underviser på banen <3 

 





















 

Vondter hos hesten

 


Vi kan som regel og dessverre, dele vondter hos hestene inn i menneskeskapt eller ikke. Følger man et føll fra fødsel og fremover i livet vil man merke at dette har mindre begrensninger enn en eldre hest, og ja.. det blir litt som med oss mennesker, ung og myk, gammel og stiv. Men er det ikke også slik at man som regel da kan relatere disse vondtene med noe "dumt" man har gjort tidligere i livet? Løftet feil, gått i feil sko, bært for tungt, trent for lite eller andre ukontrollerte feil som bilulykke, falt av hest, falt av sykkel, falt ned trappa, tråkket over, fryst på seg forkjølelse eller liknende. 

Og det er her jeg mener vi kommer inn som hestenes hjelper på veien, den som kan begrense hestene i å pådra seg vondter og langvarige skader. Det er ikke alltid så lett og som nevnt i tidligere innlegg vil vi jo som regel alle sammen hestens aller beste. Dessverre er det ingen fasit i denne hestesporten, det kommer alltid nye trender, nye meninger og enda mer forskjellig utstyr og ting og tang som skal lønne seg. 

Og det er akkurat derfor det er så utrolig viktig at vi mennesker faktisk påtar oss denne oppgaven, om vi faktisk har påtatt seg et annet individs liv. Nemlig det å tilpasse så godt som mulig, bedre enn det klarer man ikke. 

SAL: Bruke fagpersoner som kan finne sal som er perfekt, også når - hesten legger på seg/slanker seg/mister muskler/bygger muskler/vokser/forandrer seg. 

HODELAG: Få hjelp av fagpersoner til å finne et som er rett tilpasset, et bitt som passer i hestens munn, et som passer til bruket av hesten på det tidspunktet og nesereim som sitter rett, er riktig strammet og tilpasset. Også etter det er vasket og smurt, strekt og forandret. 

DEKKEN: Få hjelp av fagpersoner til å finne et som har bra passform, som ikke gnager, vet hvordan det skal rengjøres og når hesten må bytte til et annet dekken, hvilken sammenheng de forskjellige skal brukes og når de skal brukes. 

BOKS/UTEPLASS: Få hjelp av fagpersoner som er gode til å lese hestene med hva de trives med, hva som passer hesten best, om den fungerer med de andre hestene, hvor mye flis skal man ha, hvor stor skal boks/uteplassen være, hvor mye boks/utetid skal en hest ha og hva som må gjøres for å følge opp funksjonen av boksen/uteplassen. 

FORING: Få hjelp av fagpersoner som kan vurderer hvilket hold hesten er i, hvor mye mat den skal ha akkurat nå, og om en tid og om en tid og om en tid. Dette kan forandre seg veldig ofte, hvor ofte skal den ha mat, hva liker den, hva trenger den ved siden av grovfór og hvordan skal den fores og følges opp. 

Trening, håndtering, ridning, beite, stall, utegang, salunderlag, ridebaneunderlag..... osv. 

Her kunne jeg nok fortsatt ut i evigheten!! Mye kan komme opp og må endres selvom man har brukt en fagperson i utgangspunktet. Man lærer mens man lever og man blir aldri utlært, man skal heller ikke alltid gjøre akkurat som alle andre forteller en, fordi man blir aldri den personen og gjør ting på akkurat samme måte uansett. Noen ganger må man tørre å stole på sin egen magefølelse og ta med seg det man ha lært, og bruke det man synes fungerer best for en selv, men aller helst for hesten. 

 
BATJclRojR8

 

Låsninger, strekk, ømme punkter, stive sider, skakk hale, gaping, stikking, tungen over bittet, smiing, strykskade, skakkheter, svakheter, urolig, graving, misforståelser...... Noen som kjenner seg igjen? 

Veldig, veldig ofte ser vi at dette kan komme fra feiltilpasset utstyr, ubehandlede tenner, feil ridning, for lite ridning, for mye eller fei fór, feilbelastning, for mye belastning, feil utstyr, feil underlag, feil skoing eller annet som har blitt feil for hesten. Og enda oftere kan vi se at man begynner i feil ende for å løse problemet! Behandlinger, bandasjer, medisiner og mindre trening. Rett og slett skjerming av hesten, man blir forsiktig og redd for å gjøre feil, man vil gjerne prøve alt og ofte på en gang. 

Det er her jeg tror vi kan gjøre en stor forskjell og endring om vi starter på riktig side av problemet! Når hesten har en låsning i en side, den beveger seg skakt eller er hard i ene tøylen, hva om vi da starter med rytteren?!? Behandling av rytteren, trening av rytteren og deretter oppfølgning av rytteren og gjerne på flere forskjellige hester. Da vil man også oppdage ganske raskt om det er en feil med utstyret som brukes og om det er noe som bør endres. 

Eller skal vi ta utgangspunkt i at det alltid er hesten som; bare ble skakk, den er skakk, den gikk seg skakk eller den er født sånn? Og ja, så absolutt, noe av dette kan være tilfellet. Noen ganger kan det komme fra så langt tilbake at det er vanskelig å finne eksakt årsak til problemet.

Men, likevel er det slik at i så altfor mange tilfeller kunne vi ha hindret problemet i å komme og er problemet allerede kommet synes jeg det er viktig at vi starter endringene i riktig ende.....

1. Har hesten riktig tilpasset utstyr

2. Kan hesten nok om hvordan den skal responderer på dette utstyret

3. Bruker rytteren det riktig og kan rytteren nok om bruket av det

4. Rir rytteren rett, sitter den riktig, og rir på en rett måte for hestens trening og utvikling. 

5. Får hesten riktig trening ut fra dens kunnskap og mål

6. Er treningen variert nok

7. Er man nøye nok med å følge den opp daglig, for å eventuelt ta seg av skader tidlig nok

8. Får hesten nok utetid, riktig mat og har tilgang på frisk vann. 

10. Får rytteren oppfølgning og videreutdannelse

Her også er det nok mange flere punkter som kunne vært ført opp, men det aller viktigste er som nevnt tidligere å starte i riktig ende av problemet. Kanskje det bare er en endring som må til, for om man ikke gjør en endring fra det som ikke fungerer vil man falle tilbake til samme problemet gang på gang. Behandler man hesten for låsninger jevnlig, eller liknende er det ikke da en idé og heller finne ut hvor problemet kommer fra? Og gjøre en endring så ikke problemet kommer tilbake på samme måte.... 

En genial måte å kunne dele produkter man liker

 



 

Inzpire me er en side jeg kom over gjennom andre blogger. Dette er en side man kan koble seg opp som selger om man driver en butikk og selger produkter, som man ønsker hjelp med å markedsføre. I andre enden er det for skribenten, bloggeren eller kunden en måte å teste produkter, lage omtaler og samtidig kunne sitte igjen med noe av fortjenesten fordi man legger ned en jobb omkring det. Hvordan det går vet jeg ikke, men er ihvertfall verdt et forsøk. 

I denne linken kan du finne siden og mer informasjon: 

https://inzpire.me/?ref=359310f44e21c788f0de50a116b86f99

 

Ha en fortsatt fin søndag alle samen :) 


 



 

 

Hester og hesteeiere, kommer uten bruksanvisning

Vi arbeider med mye forskjellige hester, ingen har vært like og enda mer ulike er eierene, der er absolutt ingen i nærheten av hverandre engang, noe som igjen resulterer i at du aldri blir klok på hvordan hesteeieren vil ha det. Ikke en ting er likt fra jobb til jobb, noen skal ha oppdateringer daglig, mens andre hører du ikke noe fra før en selv plukker opp telefonen for å gi beskjed om at hesten er solgt eller en annen nyhet. Noen betaler før du har rukket å sende fakturaen og andre betaler aldri, noen mennesker forsøker å betale med sin livshistorie og andre betaler en helt annen sum enn hva som er avtalt. Enkelte eiere har med alt mulig av utstyr da hesten kommer og noen leverer den helst uten å la grimen ligge igjen.

Hesteeiere er fantastiske mennesker, de kan godt bruke hele månedslønna på dekken og bitt, men skoing eller markkur, eller for å ikke snakke om sal eller tannrasp, det er ikke alltid med i beregningen. De aller fleste har en forståelse for det når de blir minnet på det, eller man finner en løsning. Alle vil som regel hestens beste av hele sitt hjerte og dette er fantastisk å se! Noen innrømmer til og med at hesten som regel smetter inn før både frisørtimer og tannlegetimer, før fridager eller tett opp mot familien. Som oftest faller dette på kunnskap og erfaring. Alle har hørt strofen om, "man blir aldri utlært om man driver med hest" og de aller, aller fleste er alltid mottakelig for mer og ny lærdom. 



Hestene gjør alltid, uten unntak så godt de kan. Her er heller ingen like, men om man leser hesten og bruker tiden den trenger, finner man alltid en løsning for utvikling av hver enkelt hest. Innerst inne er de enkle dyr, det er oss mennesker som menneskeliggjør hestene så alt for mye. Vi tror de fryser fordi vi fryser, vi tror de er like sukkersyke som oss på en lørdagskveld, vi tror de har kjærlighetssorg etter hoppa i naboboksen forsvant og at de ikke liker andre mennesker like godt som de liker oss selv. 

Det aller viktigste er selvfølgelig at kunden er fornøyd, at hestene trives og at man kan ha en god dialog. Jeg kommer ofte i den situasjonen at jeg kan glemme litt at det ikke er jeg som eier hesten, eieren har jo valgt å stole på meg og jeg vil alltid både eier og hesten det aller beste, ellers kunne jeg aldri drevet med dette på fulltid. Derfor gjør jeg med de som jeg ville gjort om det var min egen, og den vil jeg jo at skal ha det fantastisk, være trygg på meg, fores, tørkes, trenes og få den ekstra oppmerksomheten. Og noe som er veldig fint å se er at dette er blitt helt naturlig for oss alle her på gården, skal man trene en hest har man også ansvaret for å gå over den, se til at alt går bra, se til at den trives, planlegge treningen ut fra utgangspunktet og dagsformen og samtidig gi den den lille ekstra. 

Det er alltid slik når man får inn en ny hest for trening eller salg at man vurder den, hvordan er gangartene, hvor mye kan den. hvordan er bygningen, lynne, størrelsen, hvor godt er den trent, hvordan tipper vi eieren har vært, hvilke opplevelser har den hatt, hvor mye mat skal den ha, hva er første prioritet i treningen og hva for en pris skal man sette på denne? Og dette geniale i løpet av denne vurderingen er at hesten er akkurat den den er, man kan ikke gjøre en unghest til barneponni eller dårlig gangartshest til en konkurransehest...

Hesten er den, den er... det er så utrolig viktig å være klar over. Jeg skrev også i et innlegg her tidligere, at om man overhodet ikke fungerer med hesten sin skal man ikke dra det ut i det vide og brede. Om man ønsker seg en lat turhest må man skaffe seg en egnet hest for dette, eller om man vil utvikle seg og kanskje starte etterhvert må man ha en hest som passer til dette. Vi blir veldig glad i disse hestene, men de fleste av oss kjenner også til følelsen... jeg er ikke god nok eller jeg passer ikke inn! Man kan relatere det til tiden man gikk på skolen, i sangtimen, gymtimen, et forhold man har vært i, eller et vennskap man har vært i.. og den følelsen er ikke spesielt god.  Klarer ikke hesten å hoppe så høyt som en selv vil, eller gå til den poengsummen man selv vil, trives den ikke så godt på bane der man selv ønsker å trene eller vil den faktisk leve på utegang, men det er det ikke muligheter for her....Så pass på at hesten ikke faller i denne situasjonen, den har ikke noe den skulle sagt, den kan ikke gjøre noen drastiske endringer fordi ting ikke fungerer. Det er det vi som er ansvarlig for! 

Kjøp av hest

En hest ønsker et stabilt og trygt liv med rutiner. Faste kompiser, kanskje innspill av noe nytt og spennende iblant. Faste tider for foringer, faste mengder ut i fra årstid og kvalitet, en fast boks med ro og orden, fri tilgang på rent vann, gjerne tilgang på en saltstein og veldig viktig, en uteplass hvor de kan bevege seg etter dagsformen. Det viser seg sjeldent å være et problem med forskjellige mennesker som håndterer en og samme hest, så lenge mennesket er en sjef og leder. Alle hester har godt av en treningsøkt om dagen, ihvertfall 4-6 dager i uken. Variert trening er det beste for å styrke hele kroppen og holde motivasjonen oppe. Enkelte ganger når det ikke fungerer mellom hest og rytter spiller det kun på kjemien, akkurat som det kan gjøre mellom oss mennesker. Alt praktisk kan fungere, man føler man kommuniserer på de fleste plan. Men så er det et punkt der man absolutt ikke forstår hverandre, for eksempel under ridningen, kanskje bare på banen, eller bare på tur. Disse utfordringene starter gjerne i det små og utvikler seg til å bli et større problem. Det kan komme av så utrolig mye forskjellig og det kan være helt uavhengig av noe rytteren eller hesten gjør. Dette kan rett og slett fra tidligere erfaringer, fra lynne hos mor eller far eller som det svært ofte er, vondter hos hesten. 

Her vil gjerne hesteeiere unnskylde hesten, de unnskylder seg selv eller de unnskylder andre som kanskje kan ha noe med problemet å gjøre. Den bukker bare fordi, den liker å løpe ut på tur, den synes det er moro å legge tungen over bittet, den pleier alltid å nappe når den tror den skal få noe, den liker ikke det bittet fordi, det er fordi den fikk lov en gang... Og dette er en herlig del av det hele, de aller fleste vil hesten det beste, de vil at det skal være en logisk forklaring som gjør at alt kommer til å ordne seg snart, så hesten og rytteren kan ha det fint i sammen. Alle ryttere drømmer da om dette? Selvfølgelig! 



Vi mennesker er ikke oppvokst med dyr omkring oss lenger, de fleste starter med hest på rideskole eller rideleir. Som regel lærer man det aller meste av gode, gamle og trauste hester som er godt vandt med at det løpes omkring bena deres, høye lyder og flagrende armer og ben. Og det er trygt, det er spesielt betryggende for foreldrene på sidelinjen som synes hester er store og skumle dyr. Men her kommer det en klassisk feil når man skaffer seg egen hest for første gang. Da høres det flott ut med en ung hest, da kan man ha den lenge og man kan forme selv, slik at den ikke blir så lat og tunghørt som skolehestene. Og det blir fantastisk den dagen man har denne muligheten, men den er langt fremme om man er nybegynner, kun har ridd på rideskole eller det er lenge siden man sist holdt på med hest. 


Hester er mer følsomme enn vi kan drømme om, de kjenner alle bevegelser, alle trykk, ubalanse, hvor utstyret trykker, hvordan bittet ligger i munnen, hvor stramt strikken sitter, hvor lett pisken pirker på rumpa, hvor nervøs rytteren blir og absolutt alt annet. Ikke minst kan de som oss ha vondt i hodet, kramper i magen, vondter de skjuler, vondter som kommer og går, stølhet, stivhet og andre kroppslige forstyrrelser.  

Hester er som regel oppdratt av mor og flokken, de lærer seg fort å vike for press, at man skal lystre lederen og hvordan man skal ta seg frem i livet. Så kommer vi mennesker, på to ben, som sjeldent eller aldri leser hestene som de leser hverandre. Vi snakker, veiver med armer og ben, straffer for noe og godtar det neste dag. Vi gjør som regel vårt aller aller beste, mener bare godt med våre handlinger. Men hesten forstår ingenting... Hestene prøver fortsatt hardt i denne fasen, å forstå, finne sin plass og tilpasse seg lederen. Og her kommer man til et veiskille,

- man finner en løsning der hesten godtar og man er konsekvent og finner løsninger som fungerer ok for begge parter. 

- man finner ut av hverandre, hvor rytteren blir en leder og hesten har en sjef å forholde seg til. Man kan jobbe videre med nye utfordringer som et team. 

- man finner ikke ut av hverandre, dette fører til farlige situasjoner, hesten har fått overtaket og rytteren blir redd. 

 

 
Mange ganger kan man oppleve at det fungerer ok en lang periode, men man kommer ingen vei, hesten utvikler seg ikke og rytteren synes ofte det blir kjedelig og tungt med tiden. Her snakker jeg uavhengig om målet er turhest eller de store konkurransene, uansett så ønsker man en positiv utvikling.
 
Finner man ut av hverandre derimot, blir hele opplevelsen med hest noe annet. Man tør å sette seg mål, man tør og drømme. Dette gjør noe med en som rytter og som eier, man prioriterer kanskje litt annerledes og lærer seg å kjenne hesten slik at man kan tilpasse dagene og ukene både til en selv og hesten. 
 
Det siste tilfellet hvor man faktisk ikke finner ut av hverandre, kan som sagt føre til farlige situasjoner, det fører som regel til at man i en periode dekker over problemene og tenker det vil ordne seg, uten å egentlig gjøre noe med det eller prøve noen endringer. Etterhvert som tiden går, blir man sliten, lei og det blir tunge dager i stallen. 
 
Dessverre så er dette ting man ikke finner så lett ut av når man kjøper seg hest, alle trenger som regel litt tid og det blir mange faktorer som spiller inn på nytt sted, med ny eier, ny trener og nye hestekompiser. 
Derfor er det så uhyre viktig og gjøre seg godt kjent med hesten før man kjøper, ha noen erfarne mennesker man stoler på som kan gjøre seg opp en tanke og vite hvem man kjøper av, ikke minst. Det er viktig å forhøre seg godt om hva selger/eier mener hva denne hesten trenger og hvordan den har fungert tidligere.  
 
En erfaring jeg har gjort meg opp igjennom livet er at det er ikke noe som heter, "for gammel" når man snakker om hest. Jo, skal man ha en lovende spranghest, kjøper man ikke en gammel hest med skade i bena. Men, man skal være svært dyktig før man går på en unghest, man skal være erfaren konkurranserytter før man kjøper en topp konkurransehest, man skal derfor aldri glemme de beste lærehestene med så vanvittig mye å lære nye ryttere. 
 
Og har man gjort et feilkjøp?!? Det finnes så utrolig mange hester der ute, alle varianter, alle er forskjellige - absolutt ingen er helt like faktisk ;) Det vanskeligste med akkurat dette er at man fort kan bli glad i disse hestene, selvom det kanskje ikke ble helt som man så for seg. Så går jo dagene.. Men hva vil bli resultatet? En halvveis fornøyd rytter, blir en halvveis fornøyd hest og dette ender som regel ikke i noen god sirkel... Ble ikke noe kurs, orket ikke være med, det går fint - den kan bare stå én uke, den klarer seg, har så dårlig samvittighet.... Gjør en endring!! Hesten vil som regel alltid ha det bedre med en eier som forguder den og rytteren vil som regel utvikle seg mer og ha det mer moro med en hest den elsker <3


 

Trening av hest som menneske...

Husker du dagen, og spesielt dag nummer to etter gymtimen hvor alle skulle sitte i nittigraders vinkel med knærne, lent inntil veggen. Du var så støl at du omtrent måtte ha hjelp til å sette deg ned på toalettet, gå trapper var som om du hadde brukket begge bena og også det å legge seg i sengen fikk deg til å føle deg som en nittiåring. Husker du hvor utrolig sulten du ble etter svømmetimene? Eller de dagene du var i så dårlig for at du faktisk ikke orket å ha gym? 

Slik kan også hestene ha det, enkelte dager fungerer ikke som planlagt og man må gjøre en endring i dagsplanen.. om man har en dagsplan, ukesplan, månedsplan?!? Dette burde være førsteprioritet, en plan for i hvertfall de nærmeste dagene, men aller helst en plan mot et mål man kan og vil oppnå.  

Har man en plan og et oppsett kjenner man raskt hesten sin bedre og vet hvordan man kan legge opp det videre løpet, uansett om det er å komme seg til toppen av klatreløypa uten at hesten er dyvåt og andpusten, eller om det er å kvalifisere seg til NM det neste året. Hestene trenger variasjon for motivasjonen, de trenger styrke og kondisjon for å holde på motivasjonen og de trenger ros, positivitet eller irettesettelse for å holde seg motivert og for å forstå. 

 

Forslag til treningsplan:


En plan må man endre underveis, den må tilpasses hesten og spesielt siden den ikke har fått være med å godkjenne planen i utgangspunktet ;) Det viktigste er at man kjenner hesten sin godt og kan lese den dag for dag, slik at den faktisk er i form til å kunne takle dagens økt. Selvfølgelig må man også noen dager godta at oppgaven ikke blir gjennomført like godt som ønsket, men skal man bli bedre må man tåle å bli sliten og måtte overbevise tankene om at det faktisk går. Det er slik man blir bedre. 

Ikke alle ryttere eller hester er født talenter, og jo mindre man har liggende naturlig jo mer må man trene. Men man må ikke bare trene på det man er dårlig på, man må også trene på det man skal bli enda bedre på. Et godt tips er å følge en oppsatt treningsplan og ta utgangspunkt i at den kan endres til hver måned. Men da må man også tørre å sette seg høyere og man må tørre å satse. 

Den dag i dag har jeg et inntrykk av at man trener oftest til hesten er flink og fin, så gir man seg som belønning. Da skal den få slippe for nå var han så flink. Og ja, jeg er helt enig... Om du har en unghest som kun er ridd i et års tid! Eller om du har hatt en "problemhest" eller en voksen hest som er ridd for lite. Da skal man ha det i bakhodet at den synes det kan bli kjedelig eller slitsomt etterhvert og at den kanskje vil bli mer kranglete om man tøyer strikker for langt.

Den voksene hesten derimot, som nå har blitt ridd jevnlig de siste årene, som man er sikre på at får den maten den skal ha, den utetiden den skal ha og generelt er fornøyd med livet. Hesten man ønsker å starte med etterhvert eller oppnå et mål med, den må bli litt bedre for hver dag(sterkere, gladere, raskere, lydigere, mykere osv.)

 



















 

KOLGRIMMUR FRA LÅGØEN





















Kolgrimmur fra Lågøen NO2007107029

Far: Skorri fra Blönduósi
Mor: Drottning fra Lågøen

Kolgrimmur er en 1.premiert femgjenger med godt lynne og behagelig ridevilje. Han er brukt i avl, startet på stevner og vist til 1. premie i 2011 som 4 åring. 
Et spennende emne med gode gangarter, god arbeidsvilje og flott utstråling. 

Kolgrimmur står nå for salg her hos oss på Hestelykke i Kongsberg hvor han vil trenes og vises for salg!

Ved ønske om mer informasjon kan du ta kontakt på telefon 94154647 (sms/telefon) mail: kristinamadsen@live.no eller her på facebook.

Velkommen for visning, prøveridning. 

Bygning:
Hode 7.5
Hals/manke/skulder 7.5
Rygg og Kryss 8
Proposjoner 8
Beinkvalitet 7.5
Beinstilling 8
Høver 8
Man og hale 9
Bygning 7.8
Rideegenskaper:
Tølt 8
Trav 7.5
Pass 8.5
Galopp 7.5
Vilje og Gemytt 8.5
Form under rytter 8
Skritt 9
Rideegenskaper 8.13
Sakte Tølt 8
Sakte Galopp 8
Samlet 8

Prisant: 100.000,-

Kontakt meg

Navn: Kristina Madsen

Mail: kristinamadsen@live.no

Tlf: 94154647

Facebook: Kristina Madsen - salg, trening og undervisning

Om meg

Hei alle sammen! 

Mitt navn er Kristina Madsen. Jeg er 26 år gammel og har valgt å satse for fullt med hest her i livet, nå bor og jobber jeg på gården vi har hjemme i Kongsberg. Vi driver med salg, trening og undervisning på islandshest. Jeg har med meg to jenter, Andrea og Karoline som jobber fulltid med meg i stallen. Vi har for øyeblikket hele trettifem hester på stallen, det er salgshester ellers er det egne og oppstallører. 

Nå er det gått snart fire år siden jeg flyttet hjem etter å ha forsøkt meg på litt annet enn hest, men valget ble til slutt enkelt og jeg bestemte meg for å starte opp for meg selv. Nå driver jeg enkeltmannsforetaket HESTELYKKE som har utviklet seg en god del med årene. Jeg stortrives med jobben min, hest fra morgen til kveld. Selvom det kan bli lange dager og enkelte tunge dager, er det en drøm som går i oppfyllelse med å få være med på opptreningen av forskjellige type hester, jeg får hjelpe ryttere til å utvikle seg og ikke minst finne riktige matcher ved salg!! 

Jeg jobber for tiden med utvikling av gården og håper at dette er noe jeg kan drive med i lang tid fremover, vi har muligheter for å arrangere kurs, stevner, sammenkomster og treninger. Plassen er en perle i seg selv med flott natur og enormt gode ridemuligheter. 

Hyggelig om du vil følge bloggen videre, jeg vil forsøke å være allsidig, inspirerende og informativ. Bloggen vil omhandle forskjellige temaer som hest, trening, hverdagslige hendelser, store hendelser, utviklingen av bedriften og annet inspirerende! 

Ta kontakt om du skulle ha noen spørsmål, du finner informasjon under "kontakt meg" på forsiden :) 

 

 



 

 



 

Godt vær, blir gode bilder!!




















































Mandagskos, med sjokoladekake <3 *Oppskrift anbefaling*

I dag har jeg laget sjokoladekake! Siden bursdagskaken i helgen ble svært uheldig, ville jeg prøve igjen og jeg klarte det :D En helt utrolig god oppskrift som kommer fra Andreas mor, tusen takk!! 

Tror det er en ganske så enkel og "vanlig" sjokoladekake oppskrift, men synes bare den er så utrolig mye bedre enn vanlig sjokoladekake. Men var ikke noe triksmix ihvertfall og nå gjenstår bare prøvesmakingen, så får jeg se da om Liv Marit har droppet å fortelle meg om den hemmelige ingrediensen :) 

Hadde også med meg ei svært nysgjerrig lita jente, Nala <3 Vår lille nydelige valp er med på absolutt alt, selvfølgelig måtte hun være med å se hvordan kakebaking også fungerte! 

 

Verdens beste sjokoladekake! 

9 egg

7,5 dl. sukker

480 gr. mel

9 ss. kakao

4,5 ts vaniljesukker 

4,5 ts bakepulver

450 gr. smeltet smør

4,5 dl. vann

 

Pisk lett sammen egg og sukker, bland de tørre ingrediensene sammen, kjøl av smøret og bland til slutt alt i samme bolle. Rør godt sammen, dette skal bli en tynn røre! Hell over i kakeformen og stek midt i ovnen på 185 grader, i ca. 25 minutter. Ikke stek for lenge :) 

Smelt smøret, bland i resten av ingrediensene og rør godt! 

 

Glasur: 

400 gr. melis

160 gr. smør

4 ss kakao

8 ss kaffe 

4 ts vaniljesukker 

Smelt smøret, bland i resten av ingrediensene i kjelen, mens den fortsatt er varm og rør godt! 

 

Lykke til!!! *nam...

 








 

Deilig, avslappende kveld alene hjemme! Kaken bør absolutt prøves ut :) God natt <3 

 





Prinsessas fremgang!

Prinsessa fra Bråta 

 

Far: Kiljan fra Blesastödum 1A

 

Mor: Runa fra Ruaker

 

 

Lille babyen min har blitt stor, hele 6 år gammel og nå er hun i full trening! Hun viser seg å bli mer og mer lik sin mor, noe som ikke er negativt! Hun har pågangsmot som en okse og bevegelsesmønsteret blir mer og mer liknende Runas. Jeg gleder meg til å trene denne hesten videre fremover, hun gir meg så utrolig mye og er utfordrende samtidig som hun er veldig trygg! Hennes far er Kiljan, han har vist seg godt med svært gode ryttere de siste årene og virker som å ha satt sitt preg også hos Prinsessa :) Flere bilder vil komme med tiden, morsomt å se utviklingen med bilder. Nå er det bare å planlegge vintertreningen godt, så er vi allerede klare og påmeldt kurs i Januar med Siggi Matt. En spennende tid i møte! 

Prinsessas mor, Runa fra Ruaker




Prinsessas far, Kiljan fra Blesastödum 1A

http://www.ostlendingen.no/ringsaker-blad/vm-deltaker-fra-neroset-1.6378882


Prinsessa og Runa, 2007

 

Prinsessa fra Bråta (SEPTEMBER 2013)







 

DESEMBER 2013

 




Nytt familiemedlem! <3

Valp!! 

Denne lille nydelige jenta er en blanding mellom Petit Brabancon og Mops, sålangt virker det som en utrolig nervesterk liten hund og hun er bare helt utrolig herlig på alle måter. Veldig selskapssyk, ønsker helt å ligge helt inntil oss når hun skal sove og følger oss rundt i huset! 

 

Vi gleder oss til å bli bedre kjent med denne lille jenta og ser frem til en tid med mye kos, dressur og hygge <3 

 

 



 

Bildedryss...
























Iðunn fra Xenubi, NO2006201272

Iðunn er en av hestene jeg for tiden har inne for trening/salg, ei hoppe jeg liker mer og mer for hver dag som går :)

For tiden har jeg kun jobbet med at hun skal bli trygg på omgivelser og ridningen, selvom hun alltid så lenge jeg har arbeidet med henne

vært komfortabel med rytteren på ryggen har hun vært litt usikker på selve situasjonen. Nå har det virkelig løsnet, og hun viser veldig

tydelig at hun trives med å bli brukt, noe som er veldig hyggelig når man skal arbeide meden hest på denne måten.

 

Nå krysser jeg fingrene for at rette rytteren dukker opp, en rytter som kan utvikle henne videre og ta vare på den gode personligheten hun har <3 

 

Er det noen der ute som er interessert i ei snill og grei hoppe, som helt sikkert kommer til å egne seg for både barn og voksne etterhvert som hun lærer? En hest med gode bevegelser og allerede vist spesielt god skritt? En hest som trenger tålmodighet og en myk hånd, samtidg som hun nå tåler det meste og synes nye ting er spennende? Ei vakker dame, som helt sikkert kan egne seg som tur-hobbyhest/familiehest/konkurransehest/avelshoppe?

Er det deg? Så ta kontakt! Så fort jeg nå får skodd henne vil jeg starte med tølttreningen! Spennende, en hest som burde oppleves! 

 

kristinamadsen@live.no/94154647











Til salgs!

Andvari fra Dæli NO2008106033

Far: Muninn fra Fagerland

Mor: Ögn fra Haugi

Ukomplisert og snill vallak på alle måter. 

Norskfødt, stor og behagelig ridehest med gode bevegelser.

Andvari er kun 5 år gammel, men viser seg allerede svært godt som en kommende sportshest.

Veterinærsjekket april 2013 uten anmerkninger. 

 

Yppelig hest for noen som vil forme sin egen hest frem mot konkurranser, uten å starte med en unghest. Andvari er også en meget behagelig turhest og kan ris av de aller fleste. 

For mer informasjon ta kontakt med Kristina Madsen 94154647/kristinamadsen@live.no

 

Hesten står på Tølt XO, i Kongsberg. Her er han i full trening per dags dato og prisen settes deretter.

 










 

Feykir har kommet til Bråta!

 












Dagstur til Slippen!

I går reiste jeg og Tine klokken 05.00 om morningen, for å rekke båten fra Larvik klokken 08.00. Reisen gikk til Danmark, og videre til Slippen hos Stina og Jóhann R. Skúlason. Tine var ganske så spent på å se igjen sin lille øyensten, Rival fra Kleiva. Han har nå stått i trening hos Jóhan siden Desember og skal vises i Tyskland i Mai måned. Spennende! 

Selvom dagen ble lang og mye kjøring, venting og ikke minst spising, ble det en veldig hyggelig dag. Utrolig morsomt å få se hvordan forskjellige har det rundt omkring og hvordan treningsopplegg de setter for sine hester. Og selvfølgelig også da hos en flere ganger verdensmester :) Rival var flott og det blir spennede å følge med hvordan det går med han videre! 

 

Tross litt overskyet, regn og surt fikk vi tatt noen bilder :)

 

Takk for turen Tine! http://www.tine-sand.com

 










Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » April 2016
Kristina Madsen

Kristina Madsen

26, Kongsberg

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits