Kjøp av hest

En hest ønsker et stabilt og trygt liv med rutiner. Faste kompiser, kanskje innspill av noe nytt og spennende iblant. Faste tider for foringer, faste mengder ut i fra årstid og kvalitet, en fast boks med ro og orden, fri tilgang på rent vann, gjerne tilgang på en saltstein og veldig viktig, en uteplass hvor de kan bevege seg etter dagsformen. Det viser seg sjeldent å være et problem med forskjellige mennesker som håndterer en og samme hest, så lenge mennesket er en sjef og leder. Alle hester har godt av en treningsøkt om dagen, ihvertfall 4-6 dager i uken. Variert trening er det beste for å styrke hele kroppen og holde motivasjonen oppe. Enkelte ganger når det ikke fungerer mellom hest og rytter spiller det kun på kjemien, akkurat som det kan gjøre mellom oss mennesker. Alt praktisk kan fungere, man føler man kommuniserer på de fleste plan. Men så er det et punkt der man absolutt ikke forstår hverandre, for eksempel under ridningen, kanskje bare på banen, eller bare på tur. Disse utfordringene starter gjerne i det små og utvikler seg til å bli et større problem. Det kan komme av så utrolig mye forskjellig og det kan være helt uavhengig av noe rytteren eller hesten gjør. Dette kan rett og slett fra tidligere erfaringer, fra lynne hos mor eller far eller som det svært ofte er, vondter hos hesten. 

Her vil gjerne hesteeiere unnskylde hesten, de unnskylder seg selv eller de unnskylder andre som kanskje kan ha noe med problemet å gjøre. Den bukker bare fordi, den liker å løpe ut på tur, den synes det er moro å legge tungen over bittet, den pleier alltid å nappe når den tror den skal få noe, den liker ikke det bittet fordi, det er fordi den fikk lov en gang... Og dette er en herlig del av det hele, de aller fleste vil hesten det beste, de vil at det skal være en logisk forklaring som gjør at alt kommer til å ordne seg snart, så hesten og rytteren kan ha det fint i sammen. Alle ryttere drømmer da om dette? Selvfølgelig! 



Vi mennesker er ikke oppvokst med dyr omkring oss lenger, de fleste starter med hest på rideskole eller rideleir. Som regel lærer man det aller meste av gode, gamle og trauste hester som er godt vandt med at det løpes omkring bena deres, høye lyder og flagrende armer og ben. Og det er trygt, det er spesielt betryggende for foreldrene på sidelinjen som synes hester er store og skumle dyr. Men her kommer det en klassisk feil når man skaffer seg egen hest for første gang. Da høres det flott ut med en ung hest, da kan man ha den lenge og man kan forme selv, slik at den ikke blir så lat og tunghørt som skolehestene. Og det blir fantastisk den dagen man har denne muligheten, men den er langt fremme om man er nybegynner, kun har ridd på rideskole eller det er lenge siden man sist holdt på med hest. 


Hester er mer følsomme enn vi kan drømme om, de kjenner alle bevegelser, alle trykk, ubalanse, hvor utstyret trykker, hvordan bittet ligger i munnen, hvor stramt strikken sitter, hvor lett pisken pirker på rumpa, hvor nervøs rytteren blir og absolutt alt annet. Ikke minst kan de som oss ha vondt i hodet, kramper i magen, vondter de skjuler, vondter som kommer og går, stølhet, stivhet og andre kroppslige forstyrrelser.  

Hester er som regel oppdratt av mor og flokken, de lærer seg fort å vike for press, at man skal lystre lederen og hvordan man skal ta seg frem i livet. Så kommer vi mennesker, på to ben, som sjeldent eller aldri leser hestene som de leser hverandre. Vi snakker, veiver med armer og ben, straffer for noe og godtar det neste dag. Vi gjør som regel vårt aller aller beste, mener bare godt med våre handlinger. Men hesten forstår ingenting... Hestene prøver fortsatt hardt i denne fasen, å forstå, finne sin plass og tilpasse seg lederen. Og her kommer man til et veiskille,

- man finner en løsning der hesten godtar og man er konsekvent og finner løsninger som fungerer ok for begge parter. 

- man finner ut av hverandre, hvor rytteren blir en leder og hesten har en sjef å forholde seg til. Man kan jobbe videre med nye utfordringer som et team. 

- man finner ikke ut av hverandre, dette fører til farlige situasjoner, hesten har fått overtaket og rytteren blir redd. 

 

 
Mange ganger kan man oppleve at det fungerer ok en lang periode, men man kommer ingen vei, hesten utvikler seg ikke og rytteren synes ofte det blir kjedelig og tungt med tiden. Her snakker jeg uavhengig om målet er turhest eller de store konkurransene, uansett så ønsker man en positiv utvikling.
 
Finner man ut av hverandre derimot, blir hele opplevelsen med hest noe annet. Man tør å sette seg mål, man tør og drømme. Dette gjør noe med en som rytter og som eier, man prioriterer kanskje litt annerledes og lærer seg å kjenne hesten slik at man kan tilpasse dagene og ukene både til en selv og hesten. 
 
Det siste tilfellet hvor man faktisk ikke finner ut av hverandre, kan som sagt føre til farlige situasjoner, det fører som regel til at man i en periode dekker over problemene og tenker det vil ordne seg, uten å egentlig gjøre noe med det eller prøve noen endringer. Etterhvert som tiden går, blir man sliten, lei og det blir tunge dager i stallen. 
 
Dessverre så er dette ting man ikke finner så lett ut av når man kjøper seg hest, alle trenger som regel litt tid og det blir mange faktorer som spiller inn på nytt sted, med ny eier, ny trener og nye hestekompiser. 
Derfor er det så uhyre viktig og gjøre seg godt kjent med hesten før man kjøper, ha noen erfarne mennesker man stoler på som kan gjøre seg opp en tanke og vite hvem man kjøper av, ikke minst. Det er viktig å forhøre seg godt om hva selger/eier mener hva denne hesten trenger og hvordan den har fungert tidligere.  
 
En erfaring jeg har gjort meg opp igjennom livet er at det er ikke noe som heter, "for gammel" når man snakker om hest. Jo, skal man ha en lovende spranghest, kjøper man ikke en gammel hest med skade i bena. Men, man skal være svært dyktig før man går på en unghest, man skal være erfaren konkurranserytter før man kjøper en topp konkurransehest, man skal derfor aldri glemme de beste lærehestene med så vanvittig mye å lære nye ryttere. 
 
Og har man gjort et feilkjøp?!? Det finnes så utrolig mange hester der ute, alle varianter, alle er forskjellige - absolutt ingen er helt like faktisk ;) Det vanskeligste med akkurat dette er at man fort kan bli glad i disse hestene, selvom det kanskje ikke ble helt som man så for seg. Så går jo dagene.. Men hva vil bli resultatet? En halvveis fornøyd rytter, blir en halvveis fornøyd hest og dette ender som regel ikke i noen god sirkel... Ble ikke noe kurs, orket ikke være med, det går fint - den kan bare stå én uke, den klarer seg, har så dårlig samvittighet.... Gjør en endring!! Hesten vil som regel alltid ha det bedre med en eier som forguder den og rytteren vil som regel utvikle seg mer og ha det mer moro med en hest den elsker <3


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits