Hester og hesteeiere, kommer uten bruksanvisning

Vi arbeider med mye forskjellige hester, ingen har vært like og enda mer ulike er eierene, der er absolutt ingen i nærheten av hverandre engang, noe som igjen resulterer i at du aldri blir klok på hvordan hesteeieren vil ha det. Ikke en ting er likt fra jobb til jobb, noen skal ha oppdateringer daglig, mens andre hører du ikke noe fra før en selv plukker opp telefonen for å gi beskjed om at hesten er solgt eller en annen nyhet. Noen betaler før du har rukket å sende fakturaen og andre betaler aldri, noen mennesker forsøker å betale med sin livshistorie og andre betaler en helt annen sum enn hva som er avtalt. Enkelte eiere har med alt mulig av utstyr da hesten kommer og noen leverer den helst uten å la grimen ligge igjen.

Hesteeiere er fantastiske mennesker, de kan godt bruke hele månedslønna på dekken og bitt, men skoing eller markkur, eller for å ikke snakke om sal eller tannrasp, det er ikke alltid med i beregningen. De aller fleste har en forståelse for det når de blir minnet på det, eller man finner en løsning. Alle vil som regel hestens beste av hele sitt hjerte og dette er fantastisk å se! Noen innrømmer til og med at hesten som regel smetter inn før både frisørtimer og tannlegetimer, før fridager eller tett opp mot familien. Som oftest faller dette på kunnskap og erfaring. Alle har hørt strofen om, "man blir aldri utlært om man driver med hest" og de aller, aller fleste er alltid mottakelig for mer og ny lærdom. 



Hestene gjør alltid, uten unntak så godt de kan. Her er heller ingen like, men om man leser hesten og bruker tiden den trenger, finner man alltid en løsning for utvikling av hver enkelt hest. Innerst inne er de enkle dyr, det er oss mennesker som menneskeliggjør hestene så alt for mye. Vi tror de fryser fordi vi fryser, vi tror de er like sukkersyke som oss på en lørdagskveld, vi tror de har kjærlighetssorg etter hoppa i naboboksen forsvant og at de ikke liker andre mennesker like godt som de liker oss selv. 

Det aller viktigste er selvfølgelig at kunden er fornøyd, at hestene trives og at man kan ha en god dialog. Jeg kommer ofte i den situasjonen at jeg kan glemme litt at det ikke er jeg som eier hesten, eieren har jo valgt å stole på meg og jeg vil alltid både eier og hesten det aller beste, ellers kunne jeg aldri drevet med dette på fulltid. Derfor gjør jeg med de som jeg ville gjort om det var min egen, og den vil jeg jo at skal ha det fantastisk, være trygg på meg, fores, tørkes, trenes og få den ekstra oppmerksomheten. Og noe som er veldig fint å se er at dette er blitt helt naturlig for oss alle her på gården, skal man trene en hest har man også ansvaret for å gå over den, se til at alt går bra, se til at den trives, planlegge treningen ut fra utgangspunktet og dagsformen og samtidig gi den den lille ekstra. 

Det er alltid slik når man får inn en ny hest for trening eller salg at man vurder den, hvordan er gangartene, hvor mye kan den. hvordan er bygningen, lynne, størrelsen, hvor godt er den trent, hvordan tipper vi eieren har vært, hvilke opplevelser har den hatt, hvor mye mat skal den ha, hva er første prioritet i treningen og hva for en pris skal man sette på denne? Og dette geniale i løpet av denne vurderingen er at hesten er akkurat den den er, man kan ikke gjøre en unghest til barneponni eller dårlig gangartshest til en konkurransehest...

Hesten er den, den er... det er så utrolig viktig å være klar over. Jeg skrev også i et innlegg her tidligere, at om man overhodet ikke fungerer med hesten sin skal man ikke dra det ut i det vide og brede. Om man ønsker seg en lat turhest må man skaffe seg en egnet hest for dette, eller om man vil utvikle seg og kanskje starte etterhvert må man ha en hest som passer til dette. Vi blir veldig glad i disse hestene, men de fleste av oss kjenner også til følelsen... jeg er ikke god nok eller jeg passer ikke inn! Man kan relatere det til tiden man gikk på skolen, i sangtimen, gymtimen, et forhold man har vært i, eller et vennskap man har vært i.. og den følelsen er ikke spesielt god.  Klarer ikke hesten å hoppe så høyt som en selv vil, eller gå til den poengsummen man selv vil, trives den ikke så godt på bane der man selv ønsker å trene eller vil den faktisk leve på utegang, men det er det ikke muligheter for her....Så pass på at hesten ikke faller i denne situasjonen, den har ikke noe den skulle sagt, den kan ikke gjøre noen drastiske endringer fordi ting ikke fungerer. Det er det vi som er ansvarlig for! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits