Hest som eier

Hest som eier, mer sant jo mer man setter seg inn i det... 

 



Har du tenkt over det før? At det som regel stemmer ganske bra? For meg som jobber med å selge hest er det alltid en veldig god følelse når man synes rytteren likner litt på sin aktuelle kandidat ;)

Selvfølgelig er dette noe som ofte blir mer og mer synlig med tiden, etter hesten er blitt kjent med rytteren og motsatt. Noen ganger kan det også bli et stort skille mellom, om det er positivt eller negativt, at man skal være så like.

Er rytteren/eier som regel alltid litt stresset i stallen, eier har en tendens til å rote en del rundt seg og dårlig på å følge rutiner for hesten. Da kan man ofte se det igjen i en litt frustrert hest, en hest som i går fikk spise middagen før den skulle trenes, men ikke i dag. En hest som gjorde sitt beste på klatreturen i går, men allikevel må fungere godt i dressuren i dag. Denne rytteren vil også bli dårlig til å lese hesten sin, den har ikke tid, interesse eller et ønske om det. Og da skjer nettopp dette ganske fort, eier er stresset, usystematisk, rotete og utålmodig. Og hesten blir et speil av den.

Har man en rolig, behersket og systematisk rytter/eier derimot. En god leder, med gode rutiner og kontroll, da vil man se dette i hesten. Fordi; Hesten vet hva den skal, de er rutinedyr og kommer raskt inn i våre rutiner, denne hesten vet den ikke blir tatt fra maten, den vet at det ikke er hastverk med å få kastet på salen, den vet den får restitusjonen sin og har en trygg leder og følge som sjeldent overrasker. Og nei, det er ikke alltid like lett å følge disse rutinene til punkt og prikke, noen ganger har også punktlige mennesker dårlig tid eller en dårlig dag, men hester er ikke roboter... De tåler også forandringer, nye ting og en annerledes dag, men trenger en trygghet og forholde seg til.

Dette er to tydelige skiller og et valg vi alle med hest kan styre, dette har ikke noe med oppdragelsen, sin måte og ha hesten på eller hvor mye man kan, dette er en oppdragelse, litt uten regler, trening og kunnskap. Men rett og slett noe som må falle naturlig og kontrollert, noe man kan bestemme seg for hjemme i sofaen før man reiser i stallen, at, fra idag.. Dette står kun på oss mennesker, vår prioritering og hvordan hestehold vi legger opp til.

At "hesten blir et speil av sin rytter" synes jeg som regel dermed stemmer veldig godt. Ikke alt trenger og være så skummelt, positivt eller negativt. Noen ganger kan det også bare være veldig morsomme ting som at hesten vet å utnytte seg i situasjoner eier ikke følger med, eller at hesten er blitt verdens mest tålmodige hest, bare fordi rytteren er utrolig bedagelig og treg,  eller at hesten er blitt svært trygg på mye armbevegelser mens den blir ridd, mest fordi eieren er svært god på å snakke med kroppsspråk og armer, selv når den rir ;)

Morsomt, veldig lett og legge merke til om man først ser etter det, og kanskje man kan få noen gode forklaringer på enkelte problemer eller bare situasjoner man synes hesten har oppført seg litt merkelig. Vi er og skal være dens leder, vi har en fantastisk fordel med disse dyrene, de vil som regel alltid jobbe så godt de kan med å tilpasse seg oss og gjøre sitt beste, uansett.... Og tenk hvilken jungel det er, med alle oss forskjellige mennesker....

 





 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits